Overflatebeskrivelser
Når man står foran valget av betongoverflate, består oppgaven i å bestemme seg for et visuelt uttrykk definert av overflatens mønster, struktur, gråtone og farge. Deretter konkretiseres egenskapene gjennom materialvalg og bearbeiding av ferske overflater eller etterbehandling av herdede flater. Hensikten med denne presentasjonen er å vise hvordan estetiske ideer kan realiseres i betong og hvilke metoder som kan utnyttes.
Sliping varierer fra lett fjerning av sementslam i overflaten til dyp fresing og sliping som viser hele steiner i tilslaget. I slike tilfeller benyttes ofte et steinrikt tilslag i det ytterste støpesjiktet. Når det er beskrevet en polert overflate, må man gjennom følgende faser: fresing, sliping og polering. Man kan benytte så godt som alle typer tilslag (marmor, granitt etc.) i kombinasjon med grå eller farget betong.
For plasstøpte vegger benyttes med få unntak forskjellige varianter av systemforskaling. Forskjellige forskalingssystemer har ulike løsninger for plassering av forskalingsstagene. Plasseringen er en konsekvens av formens modulsystem. Hullene etter stagene kan benyttes for å skape et mønster som likevel er avhengig av forskalingstypen og skjøtene.
Frilegging av tilslaget i betongoverflaten var tidligere den vanligste formen for behandling av betongelementfasader. Metoden er fortsatt aktuell og gir bestandige overflater med jevn og sikker kvalitet. Det grove steinmaterialet som skal frilegges, legges i et eget sjikt med en spesielt tilpasset forsatsbetong mot en formflate som er påført en overflateretarder.
Børstet overflate (også omtalt som børsteslipt) er et alternativ til sliping. .Metoden fjerner sementpastaen i overflaten og eksponerer deler av tilslaget uten at det blir frilagt. Etter noen timers herding kan betongoverflaten børstes med en roterende børste. Trådene i stålbørstene som benyttes, er belagt med diamantstøv.