Støvbinding av innvendige eksponerte betongflater er en vanlig etterbehandling for å hindre smitting av sementstøv ved berøring,for å redusere videre støvdanning og for å lette rengjøring. I tillegg gir den flaten en bedre kjemikaliebestandighet.

Støvbinding er i seg selv en enkel, fargeløs behandling som kun i noen grad vil endre uttrykket til overflaten, og er ikke å anse som en dekorativ behandling av overflaten.

Betegnelsen støvbinding blir også brukt om mer dekorative eller dekkende behandlinger som egentlig er malebehandlinger (som også ofte vil ha støvbindende egenskaper):

Til støvbinding av tak og vegger kan ulike typer materialer brukes, hvor de vanligste er vannglass og akryl-lateks. Det finnes også kombinasjoner av disse.